Droner til både glede, nytte og besvær

Fascinerende er de, og ikke minst morsomme å fly. Antall bruksområder har også tatt av de siste årene.
Ja, vi snakker om droner som er til glede og nytte, men formålet med bruken er ikke alltid like positiv. I denne artikkelen kan du lære om positive og negative sider ved bruken av droner, utfordringer og anti-drone-systemer m.m. Vi skal se på noen eksempler.

Noen positive bruksområder for droner

Det finnes en rekke eksempler på områder der droner kan gi en god nytteverdi – til og med redde liv. Mulighetene er mange og gevinstene for samfunnet kan være store. Stadig flere virksomheter og privatpersoner finner nye bruksområder eller utvikler tilleggsutstyr og programvare som gir dronene en utvidet nytteverdi – enten privat, kommersielt eller for samfunnet.

Noen eksempler:

  • frakt av mat og drikke, utstyr og andre produkter
  • frakt av medikamenter, organer og annet utstyr innen helse
  • inspeksjon og overvåking (til kommersielle formål som f.eks. inspeksjoner av bygg og for å se fremdrift, lekkasjer m.fl. bruksområder, men også ved naturkatastrofer, forurensing, sykdomsutbrudd, status på avlinger, dyrebestander, trafikk og bevegelsesmønster etc. – gjennom analyse av utvikling. Her brukes også undervannsdroner.)
  • bilde-, video- og karttjenester (3D modeller)
  • film, reklame, nyhetsformidling og markedsføring
  • søk etter savnede personer og dyr, eller etterlyste personer (også utstyrt med varmesøkende kamera)
  • gjenopprette kritiske tjenester – f.eks. infrastruktur, ev. ved andre skader
  • maling og sprøyting (blant annet maling/sprøyting av hus, sprøyting i forbindelse med landbruk m.m.)
  • underholdning (som f.eks. racing med droner, lysshow, dronekamp, filming innen sport etc.)
  • værdata og innsamling av data for værmeldinger
  • sikkerhet (en rekke områder)
  • m.m.

I tillegg er det andre bruksområder som kan gi en nytteverdi ved bruk av doner, men på en noe annen måte. Droner kan bidra til å bekjempe andre droner, avdekke tilstedeværelsen av andre droner og samtidig gi verdifull innsikt i en krigssituasjon. På en måte er dette positivt i en generelt sett negativ setting.

Droner til hodebry og besvær

Droner som med stor sannsynlighet samler informasjon til bruk i etterretning, men også til andre formål – er noe media har satt et søkelys på de siste ukene. Spesielt i Norge. I utlandet har dette vært nokså vanlig, men siden Norge til nå har vært nokså skånet for synlig droneaktivitet som vi er usikre på formålet til, så dukker det opp en rekke spørsmål.

Hvem er førerne av dronene? Hva er formålet? Er det uskyldig «moro» eller noe vi må ta på største alvor? Er det en reell trussel eller noe vi ikke bør bekymre oss over?

En forhøyet beredskap er smart, fram til ev. det motsatte er bevist. Hvis det skulle vise seg å være «falsk alarm», da har man i alle fall gjort sitt for å være føre var, og ev. sikret de interessene som måtte være aktuelle å beskytte.

Hvordan stoppe droner?

Nyhetsmedier har i flere saker gitt oss informasjon om mistenkelig og mulig ulovlig droneaktivitet i nærheten av flyplasser, militære områder (både militærbaser og øvelsesområder) m.m. – noe som viser behovet for systemer som kan detektere og sette disse dronene ut av spill. Allerede i 2017 advarte NSM mot droner som kan brukes til uønskede handlinger, men lite er gjort fra myndighetenes side for å følge opp dette.

Kompleksiteten gjør det utfordrende, og disse sakene kan sammenlignes med de digitale truslene på nett. Kriminelle på nett finner raskt nye svindelmetoder, og de som skal beskytte seg henger ofte etter. Det er ofte vanskelig å utvikle programvare og gjøre andre tiltak for å beskytte seg, før man blir kjent ev. erfarer reelle trusler eller hendelser.

Utviklingen innen droneteknologi går i rasende fart, og stadig nye bruksområder og ny funksjonalitet «dukker opp» – både til nytte og til enda mer hodebry.

Det har også vært hendelser der droner aktivt har blitt brukt til å frakte penger, våpen, narkotika og meldinger inn i fengsler. Eksemplene er mange på bruk som kan karakteriseres som «uønsket bruk» av droner.

Anti-drone-systemer

Markedet for «anti-drone-systemer» er enormt og det er ikke uten grunn at det stadig dukker opp nye oppstartsselskaper som prøver å finne løsninger på disse problemstillingene. Samtidig finnes det mange virksomheter på markedet som allerede tilbyr ulike løsninger – der noen er mer egnede enn andre til ulike formål.

Virkeligheten er slik, at det er en utfordring å både oppdage og «ta ned» droner av mindre størrelse. En problemstilling flere virksomheter jobber med.

En løsning som er på markedet, gjør at drone kan fange drone. En radar varsler ved uidentifiserte og uønskede objekter i luftrommet – og dronen kan skyte ut et nett for å slå ut den andre dronen.

Kongsberg Defence & Aerospace og FFI er noen av de som i Norge jobber med å utvikle programvare og sensorer til akkurat dette formålet. Her benyttes i tillegg maskinlæring for å lære algoritmene å skille mellom droner, fugler og andre objekter – og for å optimalisere algoritmene for å følge ulike objekter.

Produsenter kan også legge inn (og bli pålagt å legge inn) sperrer ved såkalt geofencing i sine systemer – basert på lovverket i landet de ulike dronene selges. Luftfartsloven har regler på hvor det er lov og ikke lov å fly, men Luftfartstilsynet har ingen mulighet til å følge opp dette. Samtidig er ikke dette en optimal løsning for droner generelt, men mer rettet mot privatpersoner og kommersielle virksomheter som benytter droner. Droner som benyttes av uvedkommende til mindre positive formål omgår selvsagt geofencing og kan også være modifisert for å ikke bli oppdaget på radar etc.

Jamming og Spoofing av droner

Droner kan også tas ned ved bruk av jamming. Signalene i kommunikasjonen mellom dronen og «piloten» blir da kuttet. Spoofing er en annen løsning, hvor man kan ta over kontrollen av dronen ved å sende falske GPS-signaler. Begge disse løsningene vil ikke være spesielt vellykkede ved førerløse droner (automome droner).

Jammers work by blasting electromagnetic noise at the radio frequencies that drones use to operate and emit information.

What is a drone spoofer? While jammers work by blocking RF frequencies, spoofers send fake GPS signals that mimic legitimate ones. Spoofers hijack a drone’s communication link by emitting a counterfeit signal that the device reads as valid because it is a copy of the real signal.

Kan man skyte ned droner med laser?

Ja, laser kan skyte ned droner. Laserluftvern er et eksempel på type løsning som finnes på markedet. En slik «pakke» består ofte av radar og sensorer i tillegg. Mer om dette kan du lese i artikkelen «US Navy shoots down drone using all-electric laser for the first time«

Noen virksomheter som tilbyr anti-drone-systemer

Et lite utvalg av virksomheter som tilbyr avansert deteksjon av droner, er blant andre:

Dette er eksempler på noen få av mange virksomheter som både forsker og spesialiserer seg på utvikling av denne type systemer. Det finnes samtidig en rekke andre løsninger for å ta ned og nøytralisere droner. Gjør et søk i Google, så vil du finne mer nyttig og interessant informasjon.

Mye forskning og utvikling gjenstår

Forskning og utvikling er avgjørende å prioritere for å lykkes på dette feltet, og spesielt ved svermer av droner som går til angrep. Dette er en nøtt som må knekkes. Hvordan kan man beskytte seg best mulig mot en slik type angrep?

Relaterte saker fra andre medier om dette temaet

Politiet manglar utstyr til å stoppe ulovlege dronar (NRK)
Politiet er heller ikke i stand til håndtere dette, da nødvendig utstyr mangler. De jobber nå med å finne ut hvilket utstyr de skal bruke. Antidrone-prosjektet som ble startet av politiet for noen år siden ble avsluttet ved nyttår. Ansvaret videre har nå de nasjonale beredskapsressursene ved Oslo politidistrikt.

Overingeniør Nils Håheim-Saers ved forskningsinstituttet Norce i Tromsø har snakket med NRK og sier at det finnes antidrone-utstyr på kommersielle lager i Norge.

Cybersikkerhet.no